Hei! Din nettleser er utdatert og støttes ikke av våre nettsider. Heldigvis er det enkelt å oppgradere!
Klikk her for å bytte til en moderne og sikker nettleser

Skriftstørrelse

Aleris

Når tvangsvedtak gir mulighet for et bedre liv

Bruk av makt og tvang er ofte assosiert med noe negativt, men det kan ha store fordeler for den det gjelder.

Tvang og makt er begreper som gir negativ klang hos de fleste. Men for noen mennesker er det nettopp en slik inngripen, et såkalt kapittel 9-vedtak, som gjør det mulig å sette rammene som trengs for å lykkes med miljøterapi og gi nødvendig medisinsk behandling. Et kapittel 9-vedtak har gitt store positive endringer for “Mona”, og et bedre grunnlag for å klare seg selv på sikt.

Kvinne i motbakke - Aleris Omsorg

Med vedtak som dette får man hjelp i alle motbakker.

Mona har opp gjennom årene hatt flere ulike botilbud fra kommunen, men har bare vært sporadisk til stede. Også hos Aleris var det vanskelig å motivere henne til å være ved boligen og ta imot tilbudene hun trengte.

Har ikke fått hjelpen hun trengte

Ingen har hatt full oversikt over hvor hun har vært når hun ikke er til stede. Har hun sovet ute? Når var sist hun fikk i seg mat, har hun satt seg i gjeld på grunn av alkoholmisbruk, eller tatt medisinene sine? Manglende motivasjon og rutiner hos Mona har gjort det umulig å nå frem med miljøterapeutisk arbeid og bedre hennes livssituasjon.

- Mona har ikke fått hjelpen hun og moren trengte i oppveksten. Ingen hadde tatt noe overordnet ansvar for problemene hennes tidligere. Alle frivillige måter å motivere henne på var prøvd ut, uten å lykkes. For et år siden ble Aleris, habiliteringstjenesten og kommunen derfor enige om å se om et kapittel 9-vedtak kunne bidra til å bedre livssituasjonen for Mona, forteller Siri.

Hun jobber som boleder i Aleris Psykisk Omsorg, og har lang erfaring fra å jobbe frem fungerende omsorgstilbud til mennesker som Mona.

Krever grundig begrunnelse og godkjenning

Formålet med kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. For å få godkjent et kapittel 9-vedtak kreves en grundig beskrivelse, dokumentasjon og faglig begrunnelse på hvorfor et slikt vedtak er hensiktsmessig for en person akkurat nå. Alle andre alternativer må ha vært forsøkt. Fylkesmannen godkjenner vedtaket.

For Mona var helsemessige hensyn sentralt for at vedtaket ble godkjent. Vergen var også positiv. Personalet brukte god tid på å forklare grundig for Mona hvorfor vedtaket var besluttet:

- Vi forklarte at nå kan vi jobbe sammen om å sørge for at du tar medisinene dine, og lære deg gode hverdagsrutiner rundt mat, søvn og personlig hygiene. Det var viktig å få henne til å forstå at målet med vedtaket var å gi henne et bedre og mer selvstendig liv, forteller Siri.

Med vedtaket fikk personalet tillatelse til å muntlig eller fysisk holde Mona tilbake på boligen om det vurderes som hensiktsmessig. To fra personalet kan fotfølge henne når hun er ute av boligen. Med fotfølging kan Mona beskyttes fra å misbruke alkohol og sette seg i gjeld. Personalet vet hvor hun er, og at hun ikke for eksempel utsetter seg selv for livsfare ved å drikke for mye alkohol eller sovner ute i kulden om vinteren. De kan også stoppe henne ved forsøk på selvskading, eller om hun skulle utagere mot andre.

Positiv utvikling etter ett år med vedtak

Ett år etter vedtaket har det vært en svært positiv utvikling for Mona. Fra å ikke ha gjort noen ting, har hun nå et liv med rutiner, mindre rus og mer meningsfullt innhold i hverdagen.

- En såpass stor inngripen kan være utfordrende å begynne med. Vi visste for eksempel ikke om hun kom til å utagere mer. Men siden vi iverksatte vedtaket har vi sett en overraskende stor og enormt positiv forandring hos Mona, fortsetter Siri.

Mona har ikke utagert fysisk i det hele tatt. Hun har ikke drevet med selvskading. Hun har ikke forsøkt å stikke av, og heller ikke motsatt seg at personalet følger henne til enhver tid. Personalet legger til rette så hun kan fortsette med det meste hun drev med før, som å besøke familien. Hun får spist, og får tatt de nødvendige medisinene sine. Hun holder seg unna alkohol. Hun har også mulighet for å jobbe litt for en butikk. Da er også personalet med.

- Vi har fått etablert gode hverdagsrutiner rundt mat, hygiene og søvn. Disse opprettholder hun nå også i vanskeligere perioder. Det mest gledelige er kanskje at hun har utviklet en selvstendighet og personlighet vi ikke har sett tidligere. Nå klarer hun å uttrykke mer direkte hva hun vil gjøre, forteller Siri.

Personalet har også fått med Mona til både lege og tannlege, og til ta imot tilbudene hun har fra behandlingsapparatet rundt. Det har ikke lyktes på mange år.

Tidlig tilsyn og kontroll fra Fylkesmannen

Et kapittel 9-vedtak evalueres halvårlig, og godkjennes for ett år av gangen. I tillegg gjennomfører Fylkesmannen tilsyn. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn tidlig etter at Monas vedtak var igangsatt. I tilsynet uttrykte Mona at hun var veldig positiv til livet sitt nå sammenliknet med tidligere.

- Fra å være en person det var umulig å få kontakt med har vi nå mulighet til gi hjelpen hun trenger og å jobbe målrettet med miljøterapi. Uten kapittel 9-vedtaket hadde vi aldri nådd frem, avslutter Siri.

Direktør for Psykisk omsorg, Ingvild Kristiansen, mener det er viktig å ikke se på tvang og makt som noe udelt negativt man må avstå fra å benytte.

- Innenfor psykisk omsorg er det svært høy terskel for å benytte tvang. Slik skal det også være. Men å gi noen rett til å la seg selv gå til grunne, er heller ikke nødvendigvis noe forsvarlig helse- og omsorgstilbud. Dette er en vanskelig, men viktig balansegang. Brukt riktig kan slike tiltak være det som hjelper en person over på rett spor og til mer selvstendighet i eget liv, sier Ingvild.

Detaljer i artikkelen er endret for å anonymisere brukeren.

Artikkelen sto på trykk i Aleris-magasinet 2017.

Fakta: Dette er et kapittel 9-vedtak:

Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven regulerer rettssikkerhet hos personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at disse utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Det er den som har det daglige ansvaret for tjenesten eller tjenesteyteren som beslutter et kapittel 9-vedtak. Vedtaket inneholder en beskrivelse og faglig vurdering av situasjonen, tiltak, tidsrammen, bekreftelse på at vilkårene er oppfylt og hvilken holdning brukeren og dennes representant har til tiltaket. Vedtaket skal godkjennes av Fylkesmannen og sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. Vergen og pårørende kan klage på vedtaket. Kilde: Lovdata.no

Fakta: Habiliteringstjenesten for voksne

Habiliteringstjenestene samarbeider med flere andre aktører som kommunale tjenester, fastlege, andre spesialisthelsetjenester, Nasjonale kompetansesentre, pårørende og eventuelt hjelpeverge. Målgruppen er personer som trenger spesialisert helsehjelp. I målgruppen er blant annet utviklingshemming og ulik tilleggsproblematikk, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser. Kilde: habilitering.no

Aleris psykisk omsorg

Aleris har et landsdekkende tilbud med tilrettelagte bo- og omsorgstjenester for personer med komplekse bistandsbehov. Tjenestetilbudene utgjør viktige supplement til offentlige tjenester, og tilpasses hver enkelt bruker på bakgrunn av deres problematikk og behov. Våre målgrupper er personer med komplekse og sammensatte behov som følge av problematikk innenfor demenslidelser, alvorlige og langvarige psykiske lidelser, psykisk utviklingshemning, rusmiddelmisbruk og adferdsavvik.

Ta kontakt

Relaterte artikler

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre siden for våre brukere. Les mer om hvordan vi bruker det her.